Anne-Lise Bakken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. mars1952![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Anne-Lise Bakken (født30. mars1952 iOslo) er en norsk politiker (Ap) og tidligerestatsråd. Hun var stortingsrepresentant i tre perioder og statsråd i to år.[1]
Hun vokste opp iEidskog og ble innvalgt på Stortinget i 1977 fraHedmark.
Hun var forbruker- og administrasjonsminister iGro Harlem Brundtlands andre regjering 1986-1988 som regjeringens yngste statsråd og med ansvar for blant annet forbrukerpolitikk, likestilling og barnehageutbygging.
Bakken ble skiftet ut i 1988, etter å ha begått det politiske kommentatorer kalte «politisk selvmord». I 1988 bleInger Prebensen ansatt som sjef forPostsparebanken, og fikk en lønn på 500 000 - høyere enn statens lønnsregulativ tilsa. Den høye lønnen førte til at Bakken refset statens personaldirektørNils R. Mugaas og avviste samtidig at lønnen var godkjent av den politiske ledelsen. Mugaas mente han hadde fått godkjennelse i et møte med ministeren i februar.[2] 7. juni 1988 holdt Bakken en redegjørelse for Stortinget der hun nektet å beklage kritikken mot personaldirektøren. Etter redegjørelsen fremmet FrpsCarl I. Hagen et mistillitsforslag mot henne, mens SVsHanna Kvanmo rådet ministeren til å sende inn sin oppsigelse. Kort tid etter den første redegjørelsen beklaget Bakken og slo fast at hun var politisk ansvarlig[3] Stortinget godtok beklagelsen. Bakken gikk av som statsråd like etter.[4]
Etter tre perioder på Stortinget flyttet hun i 1989 tilHamar og startet eget konsulentselskap. Hun var medlem av formannskapet og kommunestyret i Hamar fra 2003 til 2011. Hun var første leder avDet kriminalitetsforebyggende råd 1981-1986 og styreleder i Forbrukerrådet.[5] I perioden 1977-1981 var hun nestleder iArbeidernes ungdomsfylking.