Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet.
Andre Vatikankonsil var etkonsil forDen katolske kirke, som ble holdt iVatikanet fra1962 til1965. Det ble innkalt avpave Johannes XXIII, med det formål å bringe Den katolske kirke i takt med samtiden. Den katolske kirke regner det som det 21.økumeniske konsil; andre kirker anerkjenner det ikke som autoritativt.
Pave Johannes XXIII offentliggjorde25. januar1959 sin intensjon om å innkalle til et nytt konsil. Det kan hevdes at denne prosessen startet allerede ved valget av ham som pave bare tre måneder tidligere,28. oktober1958. I en alder av 78 år, og hvor han i sin samtid ble betraktet som en «overgangspave», annonserte han at han hadde til hensikt å innkalle til ensynode forbispedømmet Roma (som ble avholdt i1960), en revisjon avkirkeretten (noe som ble avsluttet i1963) og et nytt konsil.
Forslaget om et nytt konsil fikk ingen begeistret mottakelse, men den nye paven satte tre mål for dette, en bedre ordning av kirken, større enhet blant kristne i verden og fremme av fred.
Fra åpningen av konsilet: Prosesjon 11. oktober 1962Konsilfedre i åpningsprosesjonen 11. oktober 1962
Konsilet ble forberedt i nesten fire år, hvor 10 kommisjoner arbeidet seg gjennom hundrevis av forslag og forberedte 70 tekstforslag. Konsilet ble åpnet 11. oktober 1962, og deltakerne var rundt 2 400 biskoper, samt en del ledere for klosterordener.
Konsilet arbeidet i fire sesjoner, oktober-desember 1962, september-desember 1963, september-november 1964 og september-desember 1965. Møtene fant sted iPeterskirken hvor det var bygget opp store tribuner langs sideveggene ihovedskipet, hvor deltakerne satt. I tråd med katolsk tradisjon, var arbeidsspråketlatin.
Siden det kun er paven som kan innkalle til, og ledet et konsil, medførte pave Johannes XXIIIs død 3. juni 1963, altså rett i forkant av den andre arbeidssesjonen, en viss usikkerhet med hensyn til den videre framdriften. Men21. juni samme år bleerkebiskopen iMilano,kardinalGiovanni Battista Montini valgt til ny pave, og en av hans første erklæringer var at konsilet skulle fortsette. Dette var ikke uventet, da kardinal Monitini hadde vært en av konsilets pådrivere.
Det ble også blant den nye pavens oppgaver å sette konsilets vedtak ut i livet.
7. desember 1965 ble konsilet høytidelig avsluttet. Som vanlig innen Den katolske kirke, har vedtakene et offisielt navn, men blir omtalt etter de første ordene i teksten.
Konsilet vedtok en rekke viktige endringer blant annet i liturgien, som åpningen for nasjonale språk ved gudstjenester istedenfor kun latin som tidligere.
Videre ble det åpnet for en merøkumenisk holdning overfor andre kristne kirkesamfunn, og biskopenes stilling ble også noe styrket overfor paven.
Konsilets gjennomgående tema var «ad fontes» («til kildene»). Konsilet søkte å finne inspirasjon og impulser tilbake fra kirkens opphav og arv, slik somBibelen,kirkefedrene og tidligere konsil til å møte utfordringene i en skiftende verden.
Mange konservative katolikker[hvem?] er kritiske til endringene som ble vedtatt, og under den konservativeJohannes Paul IIs pontifikat arbeidet mange for å reversere prosessen, men paveBenedict XVI forpliktet seg umiddelbart etter sitt valg om å fortsette med å sette konsilets vedtak ut i livet.
