| Anathon Aall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug.1867[1][2][3][4] Nesseby[5][6][7][8] | ||
| Død | 9. jan.1943[1][2][3][4] (75 år) Oslo[9][8][10][11] | ||
| Beskjeftigelse | Professor i filosofi,psykolog,filosof,teolog | ||
| Akademisk grad | Dr.philos. (1896) cand.theol. (1892) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Lily Weiser-Aall (1928–)[12] | ||
| Søsken | Herman Harris Aall Marna Aall | ||
| Nasjonalitet | Norge[13] | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[14] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | H.K.H. Kronprinsens gullmedalje (1891) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Fagfelt | Eksperimentalpsykologi | ||
Anathon August Fredrik Aall (født15. august1867 iNesseby, død9. januar1943 iOslo) var en norskfilosof ogpsykolog. Han var professor ved Det kgl. Frederiks Universitet, nåUniversitetet i Oslo,1908–1937.
Aall var sønn avsogneprest Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910), og var den nest eldste av ni søsken. En yngre bror var overrettssakførerHerman Harris Aall, og den yngre søsteren Maren ble gift medKristian Birch-Reichenwald Aars, som varstatsstipendiat i filosofi. Selv ble han i1899 gift med Cathrine Antonie Langaard (1863–1926). Aall ble gift for andre gang i 1928, medLily Weiser-Aall.
Aall tokexamen artium vedKongsgaard skole i Stavanger[15] i1886. Deretter studerte hanteologi ogfilosofi vedDet Kongelige Frederiks Universitet iKristiania (Oslo), og blecand. theol.1892. I1891 vant hanKronprinsens gullmedalje for «Det 4de evangeliums authenti».[16][17] Mellom 1893 og 1895 studerte hankirkehistorie,filosofi ogpsykologi iBerlin,Leipzig ogParis, og besøkteRoma,London ogKøbenhavn.
Han bledr. philos. i1896 på avhandlingen «Der Logos, I». I1898 konkurrerte han om et professorat i kirkehistorie ved Det kgl. Frederiks Universitet, men hans teologiske standpunkt ble ansett som altfor radikal.
I1902 begynte Aall som gymnaslærer, men reiste snart til Tyskland, og tok tyskdoktorgrad iHalle1903 med «Zur Frage der Hemmung bei der Auffassung gleicher Reize». Samme år ble handosent i Halle. I 1908 ble han utnevnt til professor i filosofi i Kristiania med filosofiskpropeudetikk ogeksperimentell psykologi som spesialitet, og forble i professoratet inntil han tok avskjed i 1937.
Aall tok opp igjen et tidligere forslag om å opprette etpsykologisk institutt ved Det kgl. Frederiks Universitet. I 1909 gikk departementet med på å godkjenne opprettelsen av et slikt institutt, med en årlig bevilgning på kr. 500 (se Teigen, 2004), og det ble dermed det første instituttet innen det nye faget psykologi i Norge.
Som tenker gjennomgikk Aall en ganske dramatisk forvandling fra teolog til tilhenger av britiske empirister somJohn Stuart Mill ogHerbert Spencer. I vitenskapelig arbeid ga dette seg utslag i at han beveget seg fra teologiske spekulasjoner tilpositivistisk orientert eksperimentalpsykologi. I tråd med dette mente også Aall, i tråd med vanlige synsmåter i vår tid, at psykologien er ennaturvitenskap, og må være biologisk orientert (se Korsvold, 2001).
Aall deltok på kongressene for eksperimentell psykologi iGiessen i 1904 og iFrankfurt am Main i 1908. I 1905 holdt han en serie forelesninger omHenrik Ibsen i København. Han var medlem avVidenskapsselskapet i Kristiania og avGesellschaft für experimentelle Psychologie.