Eiøy er et landområde som er helt omgitt av vann ved normal vannstand, og som er mindre enn etkontinent.
Kartverket har definert alle holmer med et areal på over ti kvadratmeter som øyer. Holmer med et areal på mellom fem og ti kvadratmeter er enten klassifisert som øyer eller skjær, ut fra formen på holmen.[1] Ei øy som når såvidt over havoverflaten kalles etskjær, et noe større skjær kalles enholme.
FN definerer ei øy som «...et naturlig dannet landområde, omgitt av vann, som er over vannflaten ved høyvann. Skjær/holmer («rocks)» som ikke kan opprettholde menneskelig bosetning («habitation») eller økonomisk liv skal ikke ha rett til en eksklusivøkonomisk sone ellerkontinentalsokkel.»[2]
Det største antallet øyer, som ofte erkorallrev, finnes iStillehavet.Sverige,Norge ogFinland er de land i verden som har flest øyer.[3] Norge hadde ved beregning i 2011 239 057 øyer totalt og 81 192 skjær.[4] Andre øyrike land erIndonesia,Filippinene,Canada ogChile. Jordas samlede øyareal utgjør ca. 7 % av jordoverflaten.
Øyer av begrenset utstrekning har den fordelen at de lett lar seg forsvare militært, og har derfor gitt opphav til mangebyer - særlig iMidtøsten og vedMiddelhavet. I Europa har det også vært vanlig å anlegge byer på øyer ielver, av militære hensyn og for å lette kryssingen med broer. Mer isolerte øyer gir opphav til øysamfunn med sosiologiske kjennetegn - oftere en mer bevart eller arkaisk kultur og en mindre utviklet økonomi enn fastlandet.
Menneskesamfunn på bebodde øyer kallesøysamfunn, og har særegne sosiologiske karaktertrekk avhengig av øyens størrelse, kommunikasjoner og betydning. VedMiddelhavet og itropene har øyer ofte gitt god militær beskyttelse, og naturlig befestning mot angrep utenfra. Noen av verdens første byer var øysamfunn eller ble av hensyn til forsvar anlagt på knapt landfaste halvøyer, som oldtidensTyr,Alexandria,Cádiz,Pireus,Budva,Dubrovnik,Poreč,Venezia,Aquileia ogSiracusa. Ioldtidens Hellas var ofte hver øy selvstendig, og enkelte meget små øyer somDilos opparbeidet en sterk økonomisk og strategisk posisjon basert på handel. Også ielver har man i Europa og Nord-Amerika foretrukket å anlegge sentrale byer på øyer av militære hensyn, dersom området hadde ytre fiender. Slike beskyttede byer på elveøyer har senere blitt noen av de mest vekstkraftige handelsbyer vi[hvem?] kjenner –Paris,Lübeck,Mexico by,Stockholm,Berlin,Moskva,New York,St. Petersburg, ogMontréal.
Imiddelalderen utviklet den sjømilitære teknologien seg så raskt at stormakter kunne etablere og forsvare store øysamfunn av viktig strategisk betydning langt hjemmefra, som korsfarerstatene påKypros,Rhodos ogMalta, eller sjøfartskolonier langt borte som iZanzibar,Bahrain,Macao,Amoy,Gibraltar,Goa,Diu,Cochin ogBombay. Med industrialderen utviklet Vesten et miliært overtak som gjorde det mulig å besitte relativt store øyer ved kysten av relativt sterke stater, med den forutsigbarhet dette ga for viktige handelssteder og strategiske brohoder - som i tilfelleneSingapore,Penang ogHongkong.
Øysamfunn med beskjedent befolkningsgrunnlag eller uviktig strategisk plassering, har inntil nyere tid vært kostbare å befolke og har oppnådd lav økonomisk og kulturelle betydning. Ofte har fastlandet ansett små øysamfunn som tilbakestående, og mange lands vitser handler om beboerne i øysamfunn - danskenes molbohistorier omMols og tyskernes vitser omøstfriserne er eksempler på dette. Kostbar og lite hyppig kontakt har ført øysamfunn ut i ulik grad av isolasjon, som lenge har bevart en opprinnelig kultur, men også bremset befolkningens økonomiske utvikling sammenliknet med fastlandet (Ruhnu,Mols,Læsø,Helgoland,Kanariøyene).
Enkeltbyer anlagt på øyer oppstod trolig i Midtøsten (Tyr) og ble vanlig iEuropa, og unntaksvis iMesoamerika (Mexico by). Men selv om begrunnelsen er militær, er øybyer åpenbart også geokulturelt betinget: med unntak avXiamen er ingen av de størrekinesiske,koreanske ellerjapanske byene er grunnlagt på øyer, verken til havs eller i elver, selv om en rekke øyer alle stedene var tilgjengelige.
Verdens mest befolkede urbane øysamfunn, på mindre øyer som har bare en sentral by, omfatter:
Dette er øyer som ligger på enkontinentalplate, og som geologisk er oppbygd på samme måte som kontinentene, som for eksempel de store øyeneIrland ogStorbritannia påEuropas vestkyst ogNewfoundland påNord-Amerikas østkyst. Som regel ligger de påkontinentalsokkelen utenfor etkontinent. De kan dannes på ulike måter, for eksempel ved heving av havoverflaten. De kan også dannes ved forskyvninger i jordenstektoniske plater, eller vederosjon. Øyer kan også dannes ved bølgenes innvirkning, eller av elver som fører sand og løsmasse ut i havet.
I noen tilfeller harkontinentaldriften ført små deler av en kontinentalplate langt bort fra andre kontinenter.Seychellene er et eksempel på et slikt mikrokontinent.Ny-Caledonia ogNew Zealand tilhører kontinentetZealandia, som for det meste ligger under havets overflate.
Kontinentale øyer har omtrent de samme plante- og dyreartene som kontinentene de ligger ved, på grunn av at artene vandret inn før øya ble adskilt. Under de storeistidene ipleistocen har havnivået vært omtrent 120 meter lavere enn i dag, og mange øyer ble landfaste. Det er likevel færre arter på øyene enn på fastlandet. Dette skyldes at øyene er mindre slik at det er færre tilgjengelige økologiske nisjer og større sjanse for at artene blir utryddet i kritiske perioder. Det finnes også eksempler på at arter som har overlevd på ei øy, men er utdødd på fastlandet. En slik art erskjermtre (Sciadopitys verticillata), som var vidt utbredt på dennordlige halvkule, men nå bare vokser på de tre sørligejapanske hovedøyene.
Oseaniske øyer ligger på oseaniske plater, og blir ikke så store som de største kontinentale øyene. De som er regel dannet avvulkansk aktivitet, men det finnes tilfeller derplatetektonikken har hevet havbunnen over vannflata, for eksempelMacquarieøya.
I varme hav bygger oftekoraller et rev rundt vulkanen, og danner en type oseaniske øyer som bare indirekte er dannet av vulkansk aktivitet.
En type vulkanske øyer blir dannet ved at de tektoniske platene glir fra hverandre. Det gir forholdsvis rolige utbrudd. Eksempler på dette erIsland ogBouvetøya.
Andre blir til ved at de tektoniske platene kolliderer. Det gir mer eksplosjonsartede utbrudd. Eksempler på dette er de vulkanske øyene innenforIldringen i Stillehavet.
Et av de mest kjente utbruddene av denne typen skjedde på den indonesiske øyaKrakatau i 1883.
En tredje type er øyer som er dannet av vulkanskevarmepunkt ("hot spots"), altså steder inne på en tektonisk plate med vulkansk aktivitet. Eksempler på det siste erHawaii,Kanariøyene ogMaskarenene.
Ensandbanke er en ansamling av sand eller grus i ei elv, kystsone eller elveutløp. Når den ligger ved ei strand, kan den kalles enlido. Banken kan være med eller uten vegetasjon, og ofte vandrer den slik at den eroderes på en side og bygges ut på andre siden. Størrelsen kan variere fra noen meter til flere kilometer som barriereøyer langs hele kystlinjen. Sjøkart markerer slike landformer somgrunner, men de er ofte vanskelige å lokalisere siden de flytter seg.
Sandbanker dannes av tidevann, bølger eller strømning av vann fra elver.
Eibarriereøy er ei lang og relativt smal øy som ligger parallelt ved kysten. Den er bygd opp avsedimenter, hovedsakelig sand. Bak barriereøya, dvs mellom øya og fastlandet, ligger enlagune hvor vi finner mer finkornet materiale. Øya virker som et skjold som beskytter fastlandet mot å eroderes på grunn av store bølger.
Barriereøyer består avsand eller av annen kornet materie som vannet kan flytte på, for eksempeljord,slam,grus,singel ellerstein.
Det finnes også øyer i innsjøer, for eksempelHelgøya iMjøsa, og i elver.
Øyer i ferskvann kan deles i to grupper,fluviale oglitorale. Fluviale øyer befinner seg midt i elvestrømmen og endrer ofte form og størrelse, mens de litorale øyene befinner seg ved bredden av en elv, en innsjø eller en elvemunning.
Marajó i Brasil er den største øya i verden som er fullstendig omsluttet av ferskvann. Den ligger ved munningen av elvaAmazonas.
Manitoulinøya iHuronsjøen i Canada er den største øya i verden som ligger i en ferskvannsinnsjø.Soisalo i innsjøenSaimen i Finland er Europas største ferskvannsøy.
