Øst-Kina-havet (tradisjonell kinesisk: 東海,forenklet kinesisk: 东海,pinyin:Dōng Hǎi, direkte oversatt:Østhavet;japansk: 東シナ海,Hepburn:Higashi Shina Kai;koreansk (hangeul): 동중국해, (hanja): 東中國海,revidert:Dong Jungguk Hae,McCune-Reischauer:Tong Jungguk Hae) er et randhav tilStillehavet mellomTaiwan,Ryukyuøyene, den japanske øyaKyushu og det kinesiske fastlandet. Øst-Kina-havet grenser tilFilippinerhavet i øst ogGulehavet i nordvest. Grensa mot Gulehavet trekkes ved 33°17'N. I nordøst er Øst-Kina-havet forbundet medJapanhavet, og i sørvest erTaiwanstredet forbindelsen tilSør-Kina-havet. Påkoreansk kalles havet av og tilSørhavet.
Øst-Kina-havet dekker et område på rundt 1 243 200 km².[1] Det er for det aller meste et flattkontinentalsokkelhav[2], som stadig flates ut av sedimentering av slam ført med de store kinesiske elver og inn i havet, særlig fraYangtze. Gjennomsnittlig dybde er på ca. 275 meter.[3] Helt i sydøst, vedRyukyuøyene, er det imidlertid vesentlig dypere; det dypeste punkt er på 2 719 meter, iOkinawarenna.[2]
Havet påverkes avmonsunvinder som gir storeårstidsvariasjoner i saltgehalt og temperatur.
Folkerepublikken Kina,Sør-Korea ogJapan er uenige om grensene i området. I1980 ble det oppdaget at det var rike undersjøiske oljefelter under deler av havet. Av betydning for grensene er blant annetSenkakuøyene i sør og undergrunnsskjæretSocotra i nord.
Kart over Øst-Kina-havet
Uavklarte grenser for økonomiske soner i Øst-Kina-havet. Kina, Taiwan og Japan hevder at de har krav på suverenitet over
Senkakuøyene
- ^abEast China SeaEncyclopedia.com
- ^abcDer Brockhaus in Text und Bild 2003 [SW], elektronische Ausgabe für Office-Bibliothek, Bibliographisches Institut & F. A. Brockhaus, 2003; Artikel: "Ostchinesisches Meer"
- ^Brockhaus Enzyklopädie, 1991, 19. Auflage, Band 16, S. 310, Abschnitt: "Ostchinesisches Meer", F.A. Brockhaus Mannheim
