| Ølen | |||
|---|---|---|---|
 Ølensjøen mot Ølensvåg | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Vindafjord | ||
| Postnummer | 5580 Ølen | ||
| Areal | 1,11km² | ||
| Befolkning | 1 303[a](2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 173,9innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 15 meter | ||
 Ølen 59°36′18″N5°48′22″Ø | |||
Ølensjøen (også bruktØlenssjøen,Ølsjøen ogØlen) er ettettsted ogadministrasjonssenteret iVindafjord kommune iRogaland. Tettstedet har 1 303[1] innbyggere per 1. januar 2023. Ølensjøen er det største tettstedet i kommunen. Ølensjøen var også administrasjonssenter i tidligereØlen kommune, som1. januar2006 slo seg sammen med nabokommunenVindafjord. Ølensjøen er også regionssenter for indre deler avHaugalandet.
I Ølensjøen ligger Ølen videregående skole, bibliotek, kulturhus, idrettshall, svømmehall og landets største privateide slakteri,Fatland Slakteri. De to kommunene Etne og Vindafjord har felles lensmannsdistrikt med kontor i Ølensjøen. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker med blant annet et stort møbelsenter, mange klesforretninger, urmaker, flere frisørsalonger og et lite kjøpesenter.
Navnet Ølen kommer avnorrøntǪlund. Dette kan ha vært det opprinnelige navnet påØlensfjorden. Tilhørende innbyggernavn erØlensbu. Navnet har sammenheng med norrøntala, næring eller føde, og kan sikte til rikdom påfisk. Navn som Ølensjøen ogØlensvåg er laget ut fra navnet ǫlund.
Frem til slutten av1800-tallet var bygdenavnet Aalund (Ålund). Navnet på tettstedet som en i dag ofte betegner som Ølensjøen sies å stamme fra «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i1326 og kommer av gudenNjord franorrøn mytologi. Her stod det et gudehov til ære for Njord. Senere ble det vigslet til kirkested, og de to første Ølenskirkene stod her i den første kristne tiden og frem til1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.