Året uten sommer blir, fortrinnsvis i Europa og Nord-Amerika, brukt som betegnelse på det uvanlig kalde året1816.
Det er det kaldeste året siden man begynte å registrereværdata.Januar ogfebruar var normale, mens det imars begynte å bli merkbart kaldere enn normalt. Iapril ogmai var det usedvanlig mye regn og sludd. IUSA var det frost hver natt ijuni ogjuli, iNew York ogNew England falt det opptil én meter snø. I Mellom-Europa var det heftige uvær og mange elver oversvømmet breddene. Iaugust kom frosten også til Europa, noe som førte til ødelagte avlinger. På vårparten1817 steg kornprisene til det tidobbelte, og det brøt ut hungersnød på landet. Tusenvis av europeere som allerede led som følge avNapoléon Bonapartes kriger, emigrerte til USA.
Først i1920 fant den amerikanske klimaforskerenWilliam Humphreys en forklaring på «året uten sommer». Han begrunnet klimaforandringen med envulkansk vinter som følge av utbruddet avvulkanenTambora på øyaSumbawa, en avSundaøyene iNederlandsk Ostindia (nå Indonesia). Vulkanen hadde utbrudd iapril1815 med styrke 7 påVolcanic Explosivity Index.
Utbruddet hadde slynget anslagsvis 150 km³ støv og aske, og tildels med svovelforbindelser anslått tilsvoveldioksidekvivalent på 130 megatonn,[1] høyt ut i atmosfæren. Så spredte dette seg som et slør rundt hele kloden.
Det var allerede før Tamboras utbrudd en del ekstra støv i atmosfæren, noe som innebærer at Tambora-effekten ble verre enn hvis dette ikke hadde vært så.
Det var i det miste fire større vulkanutbrudd (medVEI-faktor på minst 4) i årene før Tambora:
Det atmosfæriske støv fra alle disse utbruddene ville, slik naturlovene er, ha dempet solstrålenes gjennomtrengning gjennomstratosfæren og slik virket negativt inn på overflate lufttemperatur på jorden.[2]
Avkjølingen av verdensklimaet varte til1819.
De uvanlige klimaavvikene i 1816 hadde størst effekt i Nord-Europa, det nordøstlige USA og det østlige Canada. I disse områdene er i moderne tid senvåren og sommeren relativt stabile. Temperaturene stiger og kommer sjelden under 5 °C. Snø om sommeren er ekstremt sjeldent, selv om en til tider kan ha noe snøfall i mai.
I mai 1816,[3] tokfrosten livet av de fleste avlingene som var blitt satt i jorden. I juni rammet to omfattendesnøstormer Øst-Canada ogNew England og mange mistet som følge av dette livet. Det ble målt nesten 30 cm snø iQuébec by tidlig i juni, og avlingene ble ødelagte. Resultatet var omfattendefeilernæring, sult,epidemier, og økende dødelighet, kort sagthungersnød.
I juli og august var det is på elver og innsjøer så langt sør somPennsylvania. Kraftige og raske temperatursvingninger var vanlige, og til tider svingte temperaturene 35 °C til nær null i løpet av timer. Selv om bøndene sør forNew England klarte å dyrke noemais ogkorn, steg prisene dramatisk. Prisen påhavre ble for eksempel nesten åtte ganger høyere, og havre er nødvendig for en økonomi der hester er det viktigste transportmiddelet.
I Kina tok det kalde været livet avtre,risavlinger og selvvannbøfler, særlig i Nord-Kina. Flommer ødela mange av de gjenværende avlingene. Tambora-utbruddet forstyrretmonsunen i Kina, og førte til kraftige flommer iYangtzedalen i 1816. I India kom monsunen senere enn vanlig og førte til kraftig regn som spredtekolera fra et område nærGanges iBengal og så langt som tilMoskva.[4]
Effektene var omfattende og varte ut året og gjennom den påfølgende vinteren. I det østlige Sveits var somrene i 1816 og 1817 så kjølige at det dannet seg en isdemning nedenforGiétrobreen høyt iVal de Bagnes. Trass i forsøk på å drenere den voksende innsjøen bak demningen, brøt isdemningen til slutt sammen med katastrofale følger i juni 1818.[5]
Værfenomenet innvirket på en del økonomiske og kulturelle måter på verdenshistorien:[6]
Det var svært ødeleggende for provinsenYunnan i det sørvestlige Kina. Dette området gjennomled fram til 1818 stor nød, og mange desperate bønder gikk over til det økonomisk mest innbringende jordbruksproduktet tilgjengelig;opium. Dermed fikk opiumet en introduksjon på kinesisk jord som skulle berede grunnen for den senere britiske storimporten og tilopiumskrigene.[trenger referanse]
I India var den ovennevnte koleraen som fikk fotfeste av en ny og mer alvorlig og mer smittsom variant, og det var denne som ble 1830-årenes kolera-pandemi.[trenger referanse]
Fra de sørvestlige tyske områder fant det sted en stor utvandring, særlig fraWürttemberg som i 1816 opphevet sitt emigrasjonsforbud. Den russiske krone lokket med gode forhold og det førte til at den tyske utvandring til Sør-Russland, for eksempel tilBessarabia, nådde sitt høydepunkt i 1817/18.[trenger referanse]
Klimaforandringene i det nordøstre Nord-Amerika hadde også en demografisk virkning (i forlengelsen av at den utløste den første av kontinentets skikkelige økonomiske depresjoner). Nødlidende østkystbønder brøt opp i stort antall og dro opp iAppalachene, og senere til det fruktbareOhio,Indiana ogIllinois. IVermont sank befolkningen så kraftig at de syv foregående års delvis innvandringsdrevne sterke folkevekst ble nullet ut.[trenger referanse]
I Europa førte mangelen på / prisøkningen på havre til nytenkning på transportens område. Man måtte befrakte gods på annet vis enn med hester (som trengte fôr), og en tysk oppfinner,Karl Drais, utviklet nettopp i disse tunge årene det som er blitt kjent somdressinen, som senere i sin tur skulle videreutvikles tilvelocipeden, det vil sisykkelen.[trenger referanse]
På litteraturens område har skrekkhistorienFrankenstein som umiddelbar bakgrunn atMary Shelley holdt seg innendørs iVilla Diodati på grunn av den strenge og våte sommeren iGenève, og tilbragte tiden med å skrive en debutbok som passet til det dystre uteklimaet.[trenger referanse]
Senvirkninger kan også sees i malerkunsten.William Turner malte en del landskapsbilder fra Italia blant annet i tiden etter, med mye oker og gult, og det kan godt være at fargespillet er en gjengivelse av det som var blitt typisk nettopp på grunn av støvinnholdet i luften og atmosfæren.[trenger referanse]
